Nostalgi

Jeg flytter. Herfra til www.inhalexhale.blogg.no.

Anywhere but here.


Fr dagene til g med dette her. Derfor jeg aldri blogger. Jeg har skrevet masse i word, men jeg bare har ikke tid til publisere. For publisering er stress.

Pis vt.

Bury me, bury me.

Jeg anser alle mine blogglesere som barna mine. Nesten. Selvom jeg ikke er gravid, ikke i dag. Dere er nok adoptert. Takk for at dere har lest igjennom mine eviglange skriblerier og gitt oppmuntrende og utrolig fine tilbakemeldinger. Fortsett med det. Gjerne. Det lyser opp. Det er akkurat det, det gjr. Dere har gitt meg skriveglede og iver. Jeg har lyst til skrive mer. Jeg har lyst til skrive en bok. Man skal realisere sine innerste drmmer.

Jeg er sliten. Vil ha helg akkurat n. Det er tirsdag.

Gah ~







Cause the day I thought I'd never get through, I got over you.

Ensomhet. Ikke i negativ forstand. Jeg var alene, men allikevel ikke helt alene.

Vandret nedover Karl Johans gate med musikk i rene, sko p fttene og skinn i ynene. Alt er s vakkert. Jeg blir s grenselst fascinert over alle folkene som vandrer til hyre og venstre. P kryss og tvers. Stirrer intenst p dem i hp om trenge inn i hodene deres og kunne forst hvorfor de befinner seg akkurat der. Jeg vil s gjerne vite om alle menneskekropper inneholder et snev av tristhet, ensomhet og tapperhet. Det m jo finnes et sted der inne, i det dypeste mrke. Da jeg sto der rett opp og ned, betraktet de forskjellige sjelene som passerte var det plutselig en som stirret tilbake med intense yne. Ikledd en rd parkdress sto han der, og stirret. En som turte mte blikket, endelig. Han var penbart en av Oslos skalte hjemlse. Er det disse menneskene folk pleier sky? Jeg gikk bort til han, slo av en prat og renset lommene mine for lommerusk for s gi han den usle kronen jeg hadde til overs. Mannen nrmest knelte p bakken foran meg. Det var da jeg kom til tenke p det faktumet at vi som har s mye og vi tenker sjeldent over hvor mye vi egentlig har. n ussel krone er ikke mye i mine yne, men denne mannen s ut som han ville fri til meg p stedet grunnet min gavmildhet. n krone. Etter ha vinket farvel til mannen minst fire ganger og nsket han lykke til videre i livet lp jeg ned til nrmeste bykiosk. Ut derfra trasket jeg opp mot der jeg mtte mannen igjen, n med en pose boller og varm kaffe i hendene. Jeg vinket igjen farvel til den lykkelige mannen som n satt der med rene festmltidet og et par trer i yekroken.

Det kostet meg akkurat 36 kroner gjre et menneske lykkelig. Hvert fall for en stund. Faen, det var s verdt det.

Vi er s heldige. S grenselst heldige at vi glemmer takke for maten nr vi gr fra bordet, blir sinte om vi ikke fr penger av mor til buksa vi nsker oss og ikke en gang smiler til folk vi gr forbi. Vi er n ikke lite bortskjemte heller. Var mang et barn p julaften som grt da de ikke var n av de mange som rev papiret av en iPhone, mens min venn i rd parkdress kanskje ikke spiste middag en gang. Ser jeg han igjen skal jeg invitere han med meg p McDonalds, og srge for at han fr i seg et skikkelig mltid. Kanskje han ikke har familie, venner eller noen som helst fast inntekt. Hva vet vel jeg. Jeg antar bare at han er fattig, arbeidsls og at han ikke bruker den kronen han fikk p narkotiske stoffer. For alt jeg vet kan han ha lurt meg trill rundt og sitter n leser avisen inne i leiligheten sin like utenfor sentrum og venter p at nyhetene skal komme p TV.

Jeg er s naiv at jeg velger tro at alle mennesker er gode. De vil da meg ikke noe vondt.




Devil's playground

Hjernen.
Den er alene. Hjernen alene. Hjernen ER alene.
Jeg vet innerst inne, langt inne i den dypeste hjernemassen at jeg har folk rundt meg. Folk som er glad i meg. Folk som setter mer pris p meg enn jeg gjr selv. Okey, det skal ikke s mye til, men vi skjnner vel greia?

Jeg er sjeldent lei meg. Snn ordentlig lei meg, men noen ganger rakner alt. Du sitter der med skjerfet du har strikket p i bortimot fire mneder. Den lange slangeaktige plsa er snart to meter lang. Uheldige stakkaren med strikketyet merker ikke den lse trden som henger faretruende langt vekk. Lille kattekreket ser sitt snitt til en skikkelig artig lek med den lse trden og drar den med seg rundt halve huset. Alt rakner, maske etter maske foran ynene p deg og tilslutt er det bare n lang og tynn trd som ligger igjen. Man m starte helt p nytt. Bygge alt opp igjen fra bunnen. Nedturen, som en bivirkning av det fle seg vellykket i de usle tre minuttene. Den ufordragelige bitre ettersmaken som brer seg ut i hele kroppen.

Jeg bor i et hull. Et ganske dypt hull. Akkurat hvor dypt hullet mitt er, er vanskelig si, men lys er det lite av. Enten er veggene hye som skyskrapere, eller s har jeg krympet til maurstrrelse. Jeg lever p luft og kjrlighet, men det siste fr man lite av her nede i ingenmannsland. Er det dette folk kaller isolat? Kanskje noen har bestemt seg for sette meg i karantene. Psykologer er det ogs f av her nede. Mobildekningen er forholdsvis drlig, men hva gjr vel det. Jeg har jo selvflgelig ikke medbragt mobil. Gr det an lage en mobil av luft? Luft og jord.

Jeg har ofte lurt p om man kan bli syk av lengte. Lengte etter noe man aldri har hatt, og kanskje aldri kommer til f. Noe man kan betrakte p avstand og hpe p at man ogs vil f en smak av dette uten den bitre ettersmaken som ofte flger med. I blant skulle man nske at man ikke hadde vrt s slem i sitt forrige liv at man ble n av disse menneskeskapningene. Hadde jeg spist grnnsakene og gjort leksene i mitt forrige liv kunne jeg kanskje blitt gjenfdt som gullfisk. De lever et ganske smertefritt liv. Hvis de i all hast svmmer p glasset i fiskebollen fler de smerte i akkurat tre sekunder fr minnet fra den traumatiske opplevelsen er slettet for alltid. Kortidshukommelse, ja takk.

Jeg skal redde verden, jeg skal gi blod i april og jeg skal ikke kaste snball med stein. Samtidig som jeg lser verdens problemer skal jeg gjre et tappert forsk p klamre meg fast til hvert bidige punkt p jordveggen i mitt kjre hull som det er mulig holde seg fast i. Jeg skal klamre meg fast, klatre sakte men sikkert opp mot dagens lys og aldri la min totalt menneskelige kropp falle mot bunnen. Aldri igjen.




Kreativ piercingkule.



Man sto pusset tennene rett fr man hadde tenkt til hoppe i den skalte loppekassa. Ja, akkurat det. Plutselig hrte jeg metall p porselen og vips s var piercingkulen forsvunnet ned i sluket. Panikk. Stefar var sikker p at den rlille kula hadde flyktet fra vannstrmmen i vasken til den skalte vannlsen der sm ting liker gjemme seg. Der hadde den dessverre hatt det travelt med komme seg forbi. Hva i alle helvete skulle man gjre da? Jeg har tross alt ikke lyst til brukeytterligere 550 kr for hulle opp hullet igjen og om jeg sover med stang i kjeften uten kule er det lett at jeg svelger den. Flott. Etter litt febrilsk leting etter den svarte piercingen jeg hadde fr gav jeg opp. Fant heller frem gaffatipen og tipa rundt stanga snn at den ikke har mulighet for unnslippe. Tok ogs p noen vakre spenner for holde alt sammen. S da hper man dette holder frem til i morgen tidelig. Gah, tror jeg m ta patent p dette.

Strmpe, helst.


N er jeg trtt som en strmpe og strmper skal visstnok vre ganske trtte. Man har vrt fotograf p ball sammen med Lene og spist pizza p et gulv. Ikke rart man er sliten.

Frken Urelevant - vol 2

Shut up and let me see you jazzhands. Jeg er alltid like vakker nr jeg redigerer lydoppgave p skolen. S knakende lekker. Jeg tror jeg skal skrive en bok en gang, og dedikere den litt til en av de to leserene jeg har her p bloggen. Hun som sa hun ville lest boka mi om jeg skrev en bok. DET var stt. Det gav meg til og med nesten litt leseglede. Og litt glede. Derfor har man begynt lese Kompani Orheim. Den skal visst vre ganske fin. Apropos fin. Hadde det fint i Drmmen i dag sammen med dynemonstern. Jeg er fortsatt i trassalderen. Irriterer folk p gy. Rart han ikke slo meg ned et par ganger, for jeg hadde nok egentlig fortjent det. Men s trivdes verden. Note to self: Husk minne elinanan p at jeg s Final Riot! i Drammen i dag. Og Elina, om du ser dette (som du sikkert ikke gjr) ~ gleder meg til f den as, kjre. H, det er et fantastisk ord.

Kjre ~

Frken Urelevant.

Jeg klikker meg inn p denne bloggen tre-fire ganger daglig og blir like forundret hver gang jeg ser at det ikke er s mye som en knttliten oppdatering. Hvem faen er det som er oppdateringsansvarlig for denne drittbloggen? Det er nok hun som heller gr rundt og tenker p det blogge om at hun har ftt aids, enn det faktisk blogge. Jeg skulle nske jeg fortsatt hadde leseglede. Eller i det hele tatt glede. Noen forskte lure personnummeret mitt ut av meg i dag, uten hell. Visste jo at det var identitetstyveri p gang. Ogs har jeg blitt ekspresjonist, tror jeg. Vet ikke helt hva det er, men noe snt er jeg helt sikkelt. Jeg skulle nske jeg var liten igjen og at foreldrene mine hadde tvunget meg til vre inteligent og til ve p et instrument MINST fire timer daglig. Jeg kunne vrt smart. Jeg kunne vrt talentfull. Mine foreldre tvang meg ikke til snt da jeg var barn, derfor har jeg fortsatt saue-sengetrekk p senga og hestegardiner som sperrer sola ute. I morgen skal man mte ett dynemonster. Akkurat triv. Jeg vil kjpe meg bil, snn som de andre barna. Og jeg vil vre ferdig med teorien. Jeg vil ha sommer, jotakkdu.

De dagene man har dryt lyst p pizza.







Wopsiwopsi, man er ikke verdens flinkeste blogger as. Men har fortsatt verdens strste planer om en frsteplass p blogg.no's topplisteaktigeting. Ja, akkurat ting ja. Man sitter og prver bli venn med Mixcraft for fullfre skoleoppgave. Vi har blitt riktig s perlevenner. Og man har ftt tilbake datan sin fra IT, og hper p slippe trynene dems fr hvertfall etter helgen. S da m man legge inn alle cd-ene igjen. Det tar tid, men er triv.

Triv deg videre, n skal jeg vre dryt loner og ta opp min egen stemme. Bare for trivhet, til radiotingen man driver med.

Les mer i arkivet Februar 2011 Januar 2011 Desember 2010

hei c: jeg heter Pia. Jeg er oppvokst med sparebanken sogn og fjordane og graut p laurdager. Blogger for ta over verden, og for oppn kjendisstatus.

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket





Lenker

hits